Ifølge forbrukerrådets befolkningsundersøkelse, gjort av Nordstat i juni i år, betaler to av tre for mye for strøm.
Dette skyldes at svært mange kjøper strøm fra gate- eller telefonselgere. Slike avtaler er som regel kun gunstige i et par måneder. Deretter flyttes man over på dyrere avtaler, uten at man varsles om dette andre steder enn på selgers nettside. Og hvor ofte har du klikket deg gjennom nettsiden til din strømleverandør?
Hvor mye du kan spare, avhenger selvsagt av hvor mye strøm du bruker og av hvilken avtale du har i dag. Bor du i hus med strømbasert oppvarming, kan du ifølge Angell være flere tusenlapper rikere på slutten av året.
På grunn av et uoversiktlig strømmarked utviklet Forbrukerrådet på oppdrag av Regjeringen nylig strømpris.no. Her har alle strømselskaper plikt til å registrere alle avtaler, og dermed skal du ha full oversikt over de forskjellige tilgjengelige avtalene her. Du kan også bytte leverandør på siden.
Sparer både penger og miljø med små grep
Når strømavtalen er i boks, er det enda flere tusenlapper å spare ved å velge riktige hvitevarer og andre strømkrevende produkter.
De fleste tror nok at klesvask, varmtvann og elektriske apparater er det som sluker mest strøm.
Sannheten er at opppvarming tar så mye som 60 prosent av strømforbruket vårt.
Det kan altså være lurt å få en viss oversikt over hvor pengene går, og hva som bør prioriteres når strømmen skal spares på.
Ingrid Magnussen, senioringeniør ved Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener mange små grep kan gi stor avkastning, spesielt om du vet hvor du kan spare inn mest. For eksempel trenger du hverken lys eller særlig varme når du sover eller ikke er hjemme.
Har du nattsenking på fra ni om kvelden til fem om morgenen, er det en tredjedel av døgnet, påpeker hun.
Har du i tillegg på dagsenking mens du er på jobb, kan du spare enda mer.
Det er mye du kan gjøre uten særlig anstrengelse.
Tetningslister for eksempel, er kjempeeffektivt.
Det er også lurt å være oppmerksom når du gjør andre forandringer i huset. Skal du pusse opp, kan det være en god idé å utnytte sjansen til å isolere bedre.
Hun kan skjønne at det er lett å tenke at strømsparing ikke er så viktig, når strømmen koster så lite, men påpeker at også miljøet spares.
Man tenker jo at strømmen i Norge lages av vannkraft, men all strømproduksjon har en miljøbelastning. Hvorfor bruke ressurser du ikke trenger?
Kan spare tusenlapper
Torben Søraas rådgiver i Enova svarer, viser til et eksempel på et energibudsjett på en typisk enebolig. I eksempelet tar teknisk utstyr 15 prosent av strømbudsjettet, mens varmtvannet tar 18. Det er altså mye å spare her også, men oppvarmingen bør prioriteres.
Og det skal faktisk ikke mye til før du ser besparelsen på regninga. Senker du temperaturen inne fra 21 til 20 grader kan du ifølge Søraas, redusere forbruket til oppvarming med fem prosent.
Betaler du rundt gjennomsnittet på omkring 18 000 i året, er det nesten en 1000-lapp bare der.
- Ofte er det mulig å spare 5-10 prosent på å endre bovaner og utføre enkle tiltak uten større investeringer. Ved å utføre mer omfattende tiltak som etterisolering og/eller fornybar oppvarming er det i tillegg ofte mulig å spare 10-15 prosent, sier han.
Les også: Dette er riktig måte å fyre med ved på
Hold kulda ute
Trekk fra vinduer og dører er ikke bra om du prøver å holde boligen varm. Ifølge Søraas kan gummilistene bli harde med årene, og dermed isolerer de ikke like godt lenger. Bytt de gamle listene ut med tetningslister.
- Er det fortsatt trekk rundt vinduene og dørene skyldes dette oftest dårlig utvendig vindtetting. Trekken kan reduseres noe ved å fjerne innvendige lister og dytte isolasjon mellom karm og vegg. Den klart beste løsningen er å legge ny utvendig vindtetting mellom vindu og vegg. Utvendig vindtetting bør utføres av fagpersoner eller med faglig veiledning.
Dessuten råder han til å være kort og effektiv når du lufter. Konstant trekk fra et vindu på gløtt gjør vegger og gulv kaldt. Ha heller full gjennomtrekk i et par minutter, så innelufta byttes ut.
Med oppvarming fra vedovn er det dessuten mulig å erstatte 500-10 000 kwh i vintersesongen.
Få ned varmtvannsforbruket
Få ned varmtvannsforbruket ditt med en sparedusj, og ved å droppe badekaret. Ifølge Søraas vil du spare på å bytte til sparedusj om den du har bruker mer enn 12 liter i minuttet. Hvor fort literne går finner du ut av ved å bruke en stoppeklokke og en bøtte, tipser han. Tar det 30 sekunder å fylle opp en bøtte med plass til ti liter, bruker dusjen din 20 liter på ett minutt.
Ifølge Søraas’ beregninger kan en sparedusj til 150 kroner spare deg for 375 kroner i året.
Badekaret bruker omtrent tre ganger så mye energi som en dusj, så her kan det være lurt å kutte ned om du bruker det mye.
Du vil dessuten kunne spare inn 2250 kroner i året på å etterisolere loftet om du bor i en eldre bolig på 120 kvadratmeter. Dette vil koste deg rundt 9 000 kroner, som altså er betalt ned på fire år med lavere strømutgifter, ifølge beregninger gjort av Søraas.
Etterisolering av kjeller i samme type bolig vil kunne koste rundt 10 000 kroner, og gi deg 1350 kroner mindre i strømutgifter.
En varmepumpe kan gi stor avkastning. Her er det dog mye å tenke på, og prisene på de forskjellige typene går mellom 20 000 og 100 000 kroner. Velg for eksempel en varmepumpe som passer klimaet der du bor.
https://www.klikk.no/bolig/boligokonomi/spare-strom-2298823