Resultatene finnes nå i en ny rapport som inneholder hovedresultater og -konklusjoner for fem gjennomførte feltmåleprosjekter i nesten-nullenergibygg (nZEB) og nullenergibygg, samt tips til beste designmetoder. Så langt konkluderer forskerne med:
- Det viktigste tiltaket er å sikre en energieffektiv bygningskropp for å minimalisere varmetap og luftlekkasjer. For nybygg anbefaler forskerne å investere i passivhusstandard.
- Deretter må det velges energieffektive oppvarmings- og kjøleløsninger. Kombinerte varmepumpe- og kjøleanlegg gir høyest energisparing i de aller fleste bygninger, så lenge de er korrekt prosjektert og installert og driftes på anbefalt måte.
- Varmepumper kombinert med solceller for strømproduksjon er den mest vanlige løsningen for å oppnå nesten-nullenergibygg, både i Norge og Europa. Dette er både en bærekraftig og kostnadseffektiv løsning
Norske huseiere har skjønt at varmepumper fungerer godt og gir betydelig reduksjon i oppvarmingskostnadene:
– Varmepumper er installert i 42 prosent av alle boliger i Norge, og uteluft-til-luft-varmepumper er den mest vanlige løsningen. For større bygg blir det som regel valgt væske-til-vann varmepumper som utnytter bergvarme eller sjøvarme, da disse gir både høyere energidekningsgrad og høyere energisparing. Salget øker, og ser ut til å stabilisere seg på et høyt nivå de neste årene, sier prosjektleder Øystein Rønneseth ved SINTEF Byggforsk. I 2018 er forventet salg stipulert til 80 tusen anlegg.
Hittil i prosjektet har det vært gjennomført målinger og dybdeevaluering av varmepumpe- og kjølesystemene i tre nesten-nullenergibygg; en barnehage, et hotell og en kontorbygning.
Analysene er utført av prosjekt- og Masterstudenter ved NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk under veiledning av doktoringeniør og spesialist på varmepumper og kjøleanlegg, Jørn Stene. Feltmåleprosjekter gir studentene inngående praktisk innsikt i varme- og kjølesystemer, samtidig som byggherren får sikret at anlegget fungerer som planlagt.
De norske aktivitetene er organisert og utført av SINTEF Byggforsk, med NTNU og COWI AS som partnere. I tillegg til egeninsats fra disse er prosjektet finansiert av Enova.