Hvor mye strøm bruker du?

Her er målet å finne ut hvor mye av strømforbruket en varmepumpe kan ta seg av.

Første steg er å finne ut hvor mye du totalt bruker i løpet av et år, noe som du enkelt ser hos strømleverandøren din eller netteieren.

En viss andel av det totale strømforbruket går til oppvarming. Generelt regnes det med at oppvarmingsandelen er rundt 55 prosent. Dette vil imidlertid kunne variere mye. Fyrer du mye med ved, vil andelen som går til strømoppvarming kunne gå kraftig ned.

Det som er sparepotensialet er strømforbruket som går til oppvarming av boligen. Fra dette må du også trekke strøm som går til varmekabler i bad, og eventuelt andre varmekabler.

Det er også stor forskjell på hvor mye en varmepumpe kan dekke av netto oppvarmingsbehov. Hvordan huset er innvending har stor betydning for hvordan varmedistribusjonen er i huset. Hvis boligen er i to etasjer, og varmepumpen står i andre, er det lite varme som går ned en etasje. Det blir også lite varme opp i andre hvis varmepumpen står i første, og det er en trang trappeoppgang til andre etasje.

Har man to etasjer vil det i mange tilfeller være nødvendig å installere to varmepumper, men det er slett ikke sikkert at det lønner seg. En alternativ løsning er å installere to innedeler, en i hver etasje, men kun en ute-del. Det gir en ekstrakostnad på 6.000-10.000 kroner.

I eksemplet under er det totale strømforbruket på 25.000 kw. Etter å ha tatt hensyn til at 55 prosent går til oppvarming, 2000 til varmekabler og 4000 kw som brukes til oppvarming av rom som varmepumpen ikke når, gir det et grunnlag på 6.750 kw. Hvor stor andel av dette som spares avhenger av energieffektiviteten til varmepumpen. Med et SCOP-tall på 3 (se lenger ned) gir det et redusert strømforbruk på 5.063 kw.

Hvor mye betaler du for strømmen

Strømprisen avhenger av hvor du bor.

Den har disse komponentene:

• Strømpris - består av en variabel del, og eventuelt en fast del
• Nettleie - består av en variabel del, og eventuelt en fast del
• Forbruksavgift (16 øre eks mva)
• Mva

Hvis du bor i Nordland, Troms og Finnmark betaler du ikke merverdiavgiften på 25 prosent. I Finnmark og Nord-Troms slipper du også å betale forbruksavgiften på 16,00 øre.

Der kan du finne ut prisen på strømmen du betaler. Det er prisen i årene fremover som avgjør lønnsomheten av varmepumpen. Den bør ha en levetid på 10 til 15 år. Du kan ta utgangspunkt i prisen i dag. I tillegg kan du se på lønnsomheten hvis prisen faller noe.

De viktigste egenskapene ved en varmepumpe

Det aller viktigste ved en varmepumpe er energieffektiviteten. Dette fremgår av COP og SCOP. 

COP / Varmefaktor

COP står Coffisient of Performance. Blir også kalt varmefaktor.

Dette tallet sier noe om forholdet mellom hvor mye varme som tilføres. Det forteller hvor mye varme pumpen klarer å produsere for hver watt som tilføres. Dette tallet oppgis ved en gitt temperatur, for eksempel 2 grader.

Effekt

I Norge vil det være viktig hvilken effekt varmepumpen gir ved kalde temperaturer. Bor du på et sted der det kan være kaldt over litt lengre perioder trenger du bra effekt av varmepumpen for å holde varmen i boligen.

Bor du i steder der det ikke blir så sprengkaldt er det enkelt å løse et lite varmeunderskudd med tilleggsvarme. Dette kan for eksempel være elektriske ovner (gjerne flyttbare), eller at det fyres med ved i kalde perioder.

Hvis en varmepumpe skal levere høy effekt på lave temperaturer, må den være kraftig. Det betyr at den ikke blir så energieffektiv (lavere SCOP-faktor) enn en som tar ut mindre effekt. Problemet blir da at du må velge mellom varmepumper som gir høy effekt ved lave temperaturer, og de som har en høy SCOP-faktor. 

Varmepumpene leverer en virkelig effekt (deklarert effekt) opp til 4,5 kwh ved minus 22 grader. Ved minus 10 grader leverer de opp til 6 kwh.

SCOP / Årsvarmefaktor

SCOP står for Seasonal Coeffisient of Performance. Dette blir også kalt for årsvarmefaktor.

Dette tallet sier noe om forholdet mellom hvor mye varme som tilføres, og hvor mye den avgir sett på årsbasis. Det viser hva du kan forvente at pumpen gir i varme per tilført energi. Eksempel betyr et SCOP-tall på 4,2 at varmepumpen gjennom året i snitt avgir 4,2 kw varme ved tilført 1 kw.

Jo høyere tall, jo mindre strøm forbruker varmepumpen på å tilføre den nødvendige varmeeffekten.

SCOP skal beregnes for alle varmepumper for temperatursonen i Strasbourg (Temperert sone). Her er det en årsmiddeltemperatur på 10 grader. Her beregnes det at varmepumpen er i bruk 205 dager i året, med en middeltemperatur på 5,1 grader. Laveste utetemperatur er satt til minus 10 grader.

Det finnes to andre soner. Den ene i Athen som er uinteressant for Norge, den andre er Helsinki (Kald sone). Denne er sonene som passer flest i Norge. Her er det en årsmiddeltemperatur på 5,3 grader. Her beregnes det at varmepumpen er i bruk 269 dager i året, med en middeltemperatur på 1,5 grader. Laveste utetemperatur er satt til minus 22 grader.

Alle varmepumper er pliktige å oppgi SCOP med utgangspunkt i Strasbourg-sonen. Forbrukerrådet har også fått oppgitt SCOP i Helsinki-sonen for omtrent halvparten av varmepumpene.

Sjekk tallet for SCOP. Det viser hva du kan forvente at pumpen gir i varme per tilført energi. Eksempel betyr et SCOP-tall på 4,2 at varmepumpen gjennom året i snitt avgir 4,2 kw varme ved tilført 1 kw. Dette tallet viser kun hvor energigjerrig varmepumpen er. Tallet sier ingenting om hvor stor varmeproduksjon pumpen har. Men den viser at den energien du får, den får du billig!

Støy

Støy blir oppgitt både for utedel og innedel i decibel. Fra utedelen kommer støyen fra viften, og en kompressor. Fra innedelen kommer støyen fra viften.

Støyen blir oppgitt i henhold til fastlagte prosedyrer, og oppgis i decibel forkortet til db(A).

For utedelen varierer støynivået fra 58 til 65 db(A). Menneksets øre oppfatter en økning på 10 db(A) som en doblig av lydtrykket. Forskjellen er derfor nok større enn du tror enn når du bare ser tallet.

For innedelen varierer støyen enda mer. Her varieer den fra 49 db(A) til 64 db(A). Det er altså stor forskjell på støynivået

Energikarakter

Alle som selger varmepumper er pålagt å informere forbrukeren via energimerker.

SCOP er grunnlaget for energikarakteren. SCOP-tall som er en mer nøyaktig beregning enn energikarakteren. Merkingen går fra G til A+++. For varmepumper som selges i Norge er skalaen i praksis fra A til A+++.

Dette er kravene som stilles til SCOP-faktorene:

Minimumseffekt

Det er viktig at varmepumpen har lav minimums varmeeffekt slik at det ikke blir stopp og start av kompressoren når varmebehovet i boligen er lavt. Den bør kunne produsere varme med så lav effekt som 500 watt. Har den 1000 watt, er det altfor mye på høsten og våren når du bare behøver litt varmetilskudd.

Laveste garanterte driftstemperatur

På steder der det kan bli svært kaldt kan dette tallet være viktig. Tallene her varierer fra minus 15 grader til minus 30 grader for de forskjellige varmepumpene.

Pris

Pumpene varierer i pris fra 9.000 kroner til 35.000 kroner. Det er ikke så enkelt at høyere pris gir høyere energieffektivitet. Det kan godt hende at du kan kjøpe en billig varmepumpe som har et bra SCOP-faktor. Dette avhenger av temperaturforholdene der du bor.