Ønsker du i stedet å motta tilbud på varmepumpe med montering kan du fylle inn skjemaet nedenfor. Da vil du motta tilbud fra flere sertifiserte montører, som du kan vurdere i ro og mak. Tjenesten er selvfølgelig helt uforpliktende.

Tips: Du kan også be om tilbud på kun montering, hvis du allerede har funnet varmepumpen for deg.

Hva slags type varmepumpe bør jeg velge?

Luft-til-luft varmepumper er de vanligste å se i norske husholdninger. Men det finnes faktisk fire typer varmepumper som henter og leverer varmen til hjemmet ditt på forskjellige måter.

De fungerer ved at varmepumpa henter energi fra luften ute, og bruker denne energien til en prosess hvor en kjølevæske inne i varmepumpa kontinuerlig fordamper og gjøres om til en væske igjen. Dette skaper både varm og kald luft, hvor den kalde lufta sendes ut og den varme lufta sendes inn.

Luft-til-luft varmepumper er populære siden de er enkle å ettermontere, og de kan også fungere som aircondition på varme sommerdager, slik at du kan få glede av varmepumpa hele året.

Luft-til-vann varmepumper henter også varmen fra lufta ute, men leverer det inn i huset gjennom vannbåren varme, gjerne i form av gulvvarme eller radiatorer. Har du vannbåren varme i huset fra før av kan dette være en god løsning. Må du derimot legge vannbåren varme, blir dette en ganske mye større og dyrere jobb. Du kan til gjengjeld søke om støtte til prosjektet fra Enova på inntil 20 000 kr.

Væske-til-vann varmepumper henter ikke energien fra lufta ute, men fra grunnfjellet, jord, eller sjøen avhengig av hvor du bor, populært kalt bergvarme, jordvarme eller sjøvarme. Også denne varmen legges ofte som vannbåren varme i gulv.

Dette er en enda større og dyrere jobb enn luft-til-vann varmepumpa, og passer best til husholdninger med et veldig høyt strømforbruk på oppvarming, eller der hvor det kan planlegges inn i byggefasen. Vurderer du væske-til-vann varmepumpe kan du for øvrig også søke om støtte fra Enova på inntil 30 000 kr.

Avtrekksvarmepumpe er den siste typen varmepumpe. Denne gjenvinner varmen fra ventilasjonen i huset ditt. Det vil si at all den varme lufta som forsvinner ut av huset ditt blir tatt vare på og brukes til å varme opp rom, varmtvann eller den friske lufta som kommer inn utenfra. Enova har også støtteordninger rundt avtrekksvarmepumper, slik at du kan søke om tilskudd på inntil 20 000 kr.

Du kan få tilbud på alle disse typene varmepumpe ved å bruke skjemaet i toppen. Du kan også få tilbud om kun montering og service av varmepumpa. Og er du fremdeles usikker på hvilken varmepumpe som er best for deg, kan du bruke skjemaet til å få mer informasjon fra sertifiserte montører.

 

Hvem bør investere i varmepumpe? 

En varmepumpe er stort sett en god investering for de fleste huseiere, i alle fall hvis du bruker godt over 15 000 kWh i året. Hva slags type varmepumpe du bør velge kommer an på hva du har fra før av. Har du allerede vannbåren varme i hus, er det plutselig veldig aktuelt å se på alternativer som luft-til-vann eller væske-til-vann varianter.

For de fleste er allikevel en luft-til-luft varmepumpe det mest aktuelle alternativet, så det er først og fremst disse varmepumpene vi vil ta for oss videre.

De fleste varmepumpene fungerer ned til –25 °C, mens de beste fungerer helt ned i -35 °C, men det kan variere hvor effektive de er når det blir kaldere ute. Det er uansett lurt å ha muligheten til å bruke en ekstra varmekilde på dagene hvor gradestokken kryper langt ned på den blå siden.

Er du en av de som fremdeles har oljefyring, er det smart å bytte til varmepumpe så snart som mulig. I 2020 blir nemlig oljefyring forbudt, og frem til det kan du søke om støtte fra Enova på inntil 50 000 kroner til å bytte ut oljefyren med et mer miljøvennlig alternativ.

Dette beløpet halveres i 2019, og avvikles når forbudet trer i kraft i 2020. Ikke bare sparer du miljøet, men lommeboka di vil nok også takke deg. Det er vanlig å ha vannbåren varme hvis du har oljefyr installert fra før, så det kan være verdt å ta en ekstra titt på alternativer som luft-til-vann og væske-til-vann varmepumper.

Få tilbud på luft-til-vann og væske-til-vann varmepumper »

Hvem bør ikke investere i varmepumpe?

Kort sagt: de som bor i leilighet. De aller fleste leiligheter har et så lavt strømforbruk at en varmepumpe ikke vil lønne seg. I tillegg er det ofte problematisk å få installert en varmepumpe i blokk. For deg som bor i leilighet anbefaler vi heller å sjekke ut en varmeovn for ditt varmebehov og en portabel aircondition for de varmeste dagene.

Hvorfor bør jeg investere i varmepumpe?

 

Som regel tar det ikke mange årene før en varmepumpe er nedbetalt. Kjøper du en varmepumpe som klarer å ta unna størsteparten av oppvarmingsbehovet ditt, er den gjerne betalt ned på omtrent 5 år. Dette er ikke bare gode nyheter for lommeboka, men også for miljøet. Slenger vi med at varmepumpa i tillegg kjøler ned kåken din på varme sommerdager, får du nytte av investeringen året rundt.

Hvilken varmepumpe bør jeg kjøpe?

Det første du bør sjekke når du skal investere i varmepumpe. Bor du langs kysten, hvor årsmiddeltemperaturen er forholdsvis høy, trenger du ikke like store krav til effekt, og du kan finne gode kompromisser mellom pris og effektivitet. Bor du derimot der vinteren ofte er skikkelig kald, er det nok smart å investere i en ordentlig effektiv varmepumpe tilpasset nordisk klima.Du bør også tenke over størrelsen på boligen og hvor i boligen du har tenkt til å plassere varmepumpa. En varmepumpe fungerer nemlig best hvis den er plassert et sted hvor den har litt plass rundt seg, slik at den sprer varmen best mulig. Det finnes både vegghengte og gulvstående varmepumper, slik at du uansett kan få plassert den på egnet sted.

Hvor skal varmepumpa plasseres?

Har du flere etasjer er det også smart å finne en varmepumpe med såkalt trappefunksjon, og installere varmepumpa i nærheten av trappa. En slik funksjon sørger for at varmepumpa sender varmen både opp og ned, slik at du får glede av effektiviteten i begge etasjene. Et alternativ er en såkalt «multisplit», som gir deg to eller flere innedeler koblet til èn utedel.

Det er også smart å plassere innedelen til varmepumpa et sted hvor lyden ikke sjenerer for mye. Dagens varmepumper er forholdsvis stillegående, men henger den rett over sofakroken kan de svake summingen fort bli et irritasjonsmoment.

Utedelen av varmepumpa bør helst plasseres i nærheten av innedelen, slik at rørstrekket ikke blir for langt. I tillegg er det viktig at utedelen ikke festes i selve husveggen, da dette kan gi irriterende vibrasjoner i veggen. Det er bedre å feste utedelen på grunnmuren eller på et eget stativ inntil veggen.

Det er også viktig at det er god drenering under utedelen, slik at det ikke samler seg vann inntil veggen som i verste fall kan føre til vannskade. Er du usikker på disse spørsmålene er det lurt å høre med installatøren, som har god erfaring med beste plassering av varmepumpa både ute og inne.

Hvor effektiv er egentlig en varmepumpe?

Hvor effektiv og energibesparende en varmepumpe egentlig er, er et vanskelig spørsmål å gi et konkret og godt svar på. Dette er fordi varmepumpa fungerer dårligere jo kaldere det blir. Når det er sagt er det en rekke begreper og forkortelser som brukes for å vise hvor effektiv varmepumpa faktisk er. De viktigste er COP (Coefficient of Performance) og SCOP (Seasonal Coefficient of Performance).

COP, også kalt varmefaktor, er en verdi som sier hvor mye effekt du får av å tilføre 1 kWh energi (strøm) ved en gitt temperatur. Har f.eks. varmepumpa en COP-verdi på 5 ved +3 °C, vil det si at du får 5 kWh i varmeeffekt per 1 kWh varmepumpa bruker når det er 3 varmegrader ute. Det er viktig å merke seg at COP-verdien kan endre seg mye ved forskjellige temperaturer. Er det f.eks. -7 °C kan COP-verdien falle til 2,5, slik at varmepumpa kun er halvparten så kostnadseffektiv som den var ved +7 °C.

Derfor er SCOP, også kalt årsvarmefaktor, bedre til å vise hvor god en varmepumpe faktisk er. SCOP-verdien er nemlig en gjennomsnittsverdi basert på historiske temperaturer og sesongsvingninger i Strasbourg i Frankrike, som har en årsmiddeltemperatur på ca. 10 °C.

Det finnes forøvrig 3 klimasoner, hvor Strasbourg er den tempererte sonen. Den kalde sonen er basert i Helsinki, Finland, og den varme sonen baserer seg på Athen, Hellas. Den varme sonen er det nok få i Norge som bryr seg om, mens den tempererte SCOP-verdien er representativ for kystområdene i Sør-Norge, og den kalde verdien er den beste for indre strøk og Nord-Norge.

Dessverre er det få varmepumper som oppgir den kalde SCOP-verdien, men det kan være verdt å merke seg at denne SCOP-verdien ofte er 0,5 – 1,0 poeng lavere enn den tempererte SCOP-en. For å forenkle valget tar vi utvalget i den tempererte SCOP-verdien siden alle varmepumper på markedet har oppgitt denne.

SCOP sier noe om hvor effektiv varmepumpa er i snitt gjennom hele året. En SCOP på 4,2 vil altså si at du i snitt får 4,2 kWh varmeenergi for hver 1 kWh med energi du bruker i løpet av ett år. En høy SCOP-verdi vil altså bidra til høyest besparelse. Og da burde jo valget være enkelt. Men den gang ei.

Det er nemlig slik at varmeeffekten, som oppgis i kW (kilowatt) og som ikke bør forveksles med varmefaktoren, også spiller inn i denne ligningen. For der SCOP-verdien sier hvor mye energi du sparer i løpet av et år, sier den ingenting om hvor effektiv varmepumpa egentlig er til å varme opp boligen din.  Og det er her varmeeffekten kommer inn i bildet. En høy varmeeffekt gjør at varmepumpa er effektiv til å varme opp kåken, men også at den bruker mer strøm, noe som igjen slår negativt ut på SCOP-en.

Varmeeffekten avtar også, på samme måte som COP-verdien, ved kaldere temperaturer. Det er derfor viktig å veie varmeeffekten og SCOP-verdien opp mot hverandre. Dette gjelder spesielt de litt billigere modellene da toppmodellene ofte gir deg i både pose og sekk.

Varmeeffekten sier for øvrig kun hvor effektiv varmepumpa er, og ikke noe om hvor stort forbruk av strøm den har. De fleste varmepumper kan installeres på eksisterende kurser, men det kan være verdt å sjekke med montøren for sikkerhets skyld. Det er kjedelig hvis sikringen slår ut hver gang du skal kjøre varmepumpa og se på TV samtidig.

Siden varmepumpa også fungerer som aircondition om sommeren finner du også verdien som kalles SEER (Seasonal Energy Efficiency Ratio). SEER-verdien er det samme som SCOP-verdien, men for kjøling i stedet for oppvarming. En SEER på 6 vil altså si at varmepumpa i snitt klarer å kjøle ned boligen tilsvarende 6 kWh for hver 1 kWh energi den tilføres i løpet av et år. I kalde Norge har riktignok ikke denne verdien alt for mye å si.

Hva slags vedlikehold trenger varmepumpa?

For å få best effekt og for å øke varmepumpens levetid, er det smart å vedlikeholde den jevnlig. En jevnlig rengjøring av filtrene gjør underverker både for effektiviteten og inneklima, mens det å holde utedelen fri for rusk, rask og snø også er viktig for effektiviteten. Det kan derfor være smart å investere i et varmepumpehus, eller hvis du er av den hendige typen kan du bygge et selv. I tillegg til å hjelpe til å holde rusk vekk fra utedelen, ser gjerne husveggen penere ut. 

Levetiden til en varmepumpe regnes fra 10-15 år. Det anbefales å ha en fagperson over hvert 2-3 år for å ta en service av varmepumpa. Dette vil være med på å øke varmepumpens levetid, i tillegg til å sørge for at den fungerer optimalt. 

Ofte stilte spørsmål

Hvordan fungerer en varmepumpe?

En varmepumpe bruker en komplisert prosess hvor energi fra luften, jorden, grunnfjellet eller sjøen, brukes til fordampe en kjølevæske inne i kjølemediet i varmepumpa. Dette gjør så luften varmes opp og blåses ut i rommet. Deretter settes gassen som nå befinner seg i kjølemediet under trykk, så det går tilbake til en væske, før prosessen gjentas. 

Kan jeg montere varmepumpa selv?

Nei. varmepumpa skal monteres av en installatør med F-gass sertifikat. Dette er fordi kjølemediet som brukes i varmepumper er ganske så miljøskadelige greier, og skal behandles korrekt for at det ikke slipper ut i atmosfæren. Du får dessuten en garanti på at varmepumpa er montert korrekt, noe som er kjekt å ha hvis uhellet skulle være ute.

Hvor mye koster det å bruke varmepumpa som aircondition?

Veldig lite. Forbruket på kjølefunksjonen til en varmepumpe er gjerne rundt 200 W, så du skal lete lenge etter en billigere måte å kjøle deg ned på.

Hvordan blir inneklima?

De fleste varmepumper er utstyrt med forskjellige filtre som støvfilter og pollenfilter, slik at inneklima skal bli så godt som mulig. Det er riktignok smart å vedlikeholde filtrene jevnlig, slik at de fungerer optimalt.

Kan jeg styre varmepumpa med mobilen?

Det er veldig varierende om en varmepumpe har innebygd Wi-Fi, som gjør at du kan fjernstyre den via mobilen. Det er uansett veldig vanlig at du kan kjøpe ekstrautstyr som lar deg koble opp varmepumpa mot det trådløse nettverket ditt. Om dette er viktig for deg, er det smart å sjekke med produsenten før du bestemmer deg.

https://prisguiden.no